Smerte
Smertesansen tjener som en alarm mot farer som truer helse og overlevelse. Uten smertesansen hadde vi ikke vært her på jorden. Som en følge av dette er alle, mennesker og dyr, utstyrt med smertesans.
Hvordan smerte oppstår.
Det er lett å forstå hvordan akutt smerte kan oppstå, som for eksempel et benbrudd, en skade i huden eller en blindtarmsbetennelse. Denne sammenhengen er lett å identifisere, diagnostisere og behandle.
I andre tilfeller er det ikke så enkelt. Dette gjelder i større grad for langvarige, mer diffuse smertetilstander i større kroppsavsnitt, der man av og til ikke klarer å påvise den direkte sammenheng mellom symptomer og funn. Man kan ikke alltid finne den utløsende årsaken til smertene, selv ikke ved hjelp av blodprøver, bildediagnostikk og andre undersøkelser. Smertesansen er svært komplisert, og involverer kompliserte sirkler i nervesystemet, inklusive hjernen. Smerte kan ikke måles direkte, men må kartlegges via den enkeltes beskrivelse, og kan illustreres for andre via tilbakemeldinger (ved å fylle ut diverse typer skjema).
Smertesansen tjener som en alarm mot farer som truer helse og overlevelse.
I mange tilfeller kan en langvarig smertetilstand ha en kjent årsak, men uten at der foreligger en grunnleggende (= kausal) behandling. Eksempler kan være skader i nervesystemet, med diverse mønster av smerter (fantomsmerter etter amputasjoner, langvarig ischias smerter der operasjon ikke lenger kan hjelpe, smertetilstander etter hjerneslag, MS med mere).
Smerte – klassifikasjon
Smerte kan deles inn i flere kategorier. Det kan nevnes: Akutt – Kronisk, Nociceptiv- Nevropatisk – Nociplastisk , Konstant – Anfallsvis , Provosert – Spontan .
Smertebehandling
Behandling av smertetilstander kan inndeles i 4:
- Den beste løsningen er å kunne behandle årsaken; (=kurere) der dette er mulig.
- Dernest må man forsøke å lindre best mulig, da med intervensjoner som er anerkjent ut fra forskning og empiri. Det kan være medikamenter, injeksjoner /infusjoner, nevromodulerende teknikker, manuelle /overflateaktive teknikker med mere.
- Man må alltid søke å bearbeide de kognitive faktorer, dvs bedre balansen i tankesettet. Dette innebærer, sagt enkelt, å dreie tanker fra negativ til positiv tenkning. Kunnskap om sin tilstand er viktig. Stress og engstelse forverrer.
- Behandlingen må ikke skade. Dette er et viktig punkt. Mange medikamenter kan skade, eksempelvis langvarig bruk av opioider / morfin preparat.
Andre medikamenter kan gi magesår og blødning. Andre igjen en påvirkning av nervesystemet, som ustøhet, konsentrasjonsvansker, tretthet mm.
Mange medikamenter intervenerer med muligheten til å kunne føre bil.
Gjentatte, unyttige operasjoner vil ofte gjøre tilstanden verre.
Siden smertesansen og smerteopplevelse er både komplisert og subjektivt, er det komplisert å vise hvilken behandling som er best. Smerteforskning er vanskelig, og det forklarer at det er så mange forskjellige metoder. Den internasjonale smerteforeningen (IASP) har satt opp metoder i en veiledende pyramide i forhold til forskningsbasert viten (level of evidence).
Av og til må man improvisere behandlingen i forhold til dette.
Kombinasjon av forskjellige metoder kan ofte føre til bedre resultat, og det er her legens kliniske erfaring kommer inn som et viktig moment.
Behandlingsmålet er i tillegg til lavere grad av smerte, et bedret funksjonsnivå og økt livskvalitet. Dette innebærer bedre fysisk og psykisk helse i hverdag og på jobb samt
bedre søvnkvalitet. Alt dette kan også kunne gi et mer aktivt sosialt liv.
Spesialist i smertebehandling
Vidar Aasbø har jobbet med smerteproblematikk i over 20 år, både som anestesilege og smertelege. Han har vært seksjonsoverlege ved smerteseksjonen, Sykehuset Østfold Kalnes. Han er godkjent av Den Norske Legeforening innen kompetanseområdet Smertemedisin. Han er medlem av IASP og underavdelinger av denne. Han har doktorgrad som omhandler diverse smertetilstander. Bestill time på nett.